Om Dovrefjell og landskapet

rocks-in-dovrefjellDovrefjell er en lang kjede av fjell som danner et skille mellom Møre/Trøndelag og resten av sør-Norge. Det er derfor sett på som en historisk og geografisk viktig del av landet, som både har knyttet sammen og delt Norge på forskjellige måter. Dovrefjell nasjonalpark ble opprettet i 1974, og var da i underkant av 300 kvadratkm. I 2002 kom imidlertid en betydelig utvidelse som mer enn seksdoblet arealet, og det offisielle navnet ble byttet til Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Nå er det totale arealet av vernede områder nesten 1 700 kvadratkm.

Vest i området domineres landskapet av bratte og steile fjell som står som sperrer mellom forskjellige smale dalfører. Det mest kjente av disse er Snøhetta, som med sine nesten 2 300 meter over havet er et av Norges høyeste fjell. De nakne og litt Mordor-lignende fjellandskapene i vest avløses av mindre dramatiske åser og fjell mot øst, der det er et rikt planteliv. Noe av årsaken til at dette fjellområdet har Skandinavias rikeste flora er den kalkrike berggrunnen. Her vokser blant annet valmue og malurt. Faunaen er også svært interessant, med store flokker av moskus og villrein som de mest spektakulære innslagene. Historisk har det også blitt tatt ut skifer og gravd gull i området.

Bergartene i Dovrefjell varierer naturlig også mellom vest og øst. I vest finner man nemlig mye gneis, hovedsakelig av prekambrisk type. Man finner også granitt, særlig folierte granitter. I øst ser man særlig det som kalles granitt-tonalitt. Der kan man også observere de kambosilurske bergartene omdannet av fjellkjedefolding, den såkalte kaledonske fjellkjedefoldingen. Det er også mye kis i området, med egne gruver for uttak av dette i Folldalstraktene.

På grunn av vannskillet renner elvene i områdene i to forskjellige retninger, noen mot vestlandskysten og andre mot Sverige. Dype og bratte daler preger vestsiden av fjellkjeden.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *