Deltakere var (i innlederrekkefølge):
- Carl S. Bjurstedt, sekretariatsleder, Dovrefjellrådet
- Christian Nellemann, seniorforsker, NINA/GRID/FN
- Ola T. Heggem, statssekretær, Landbruks- og mat departementet
- Lene Liebe, leder naturmangfoldutvalget, Naturvernforbundet

 

Bjurstedt gikk gjennom historikk og forvaltningsmodell for verneområdene på Dovrefjell og den forskning som foregår og som vi er i inngrep med.  Utfordringen er å få forskningsresultater som er konkrete og løsningsrettet i forhold til det forvaltningen står ovenfor.  Og ikke minst kommunikasjon med de som driver forskning i området eller relevant for forvaltningen av området.

 

Nellemann tok fatt i at trass i all vår viten, fortsetter bygging av hytter i og rundt villreinområdene, også i de gamle trekkveiene på og ved Dovrefjell – eksempelvis strekningen Dovre – Hjerkinn.  Hyttebygging er av de tyngste og mest irreversible inngrep i området.  Turisthytta Snøheim er neppe så viktig i forhold til villreinen, men Snøheimveien er viktig - i negativ forstand om den får ligge.  Han uttrykte en viss sepsis til lokal forvaltning - vi overlater ikke utenriks-, forsvars- eller valutapolitikk til den enkelte kommune, minnet han om.

 

Heggem orienterte om den nye forvaltningsordningen for større verneområder.  Han var opptatt av at den nye forvaltningen etter modell av Dovrefjellrådet vil gi rom for større lokal innflytelse og erfaringsbasert kunnskap inn i forvaltningen av verneområdene.  Videre la han vekt på mulighetene for næringsutvikling innenfor rammen av fjellteksten.

 

Liebe var på sin side enig i at Dovrefjellmodellen var ganske vellykket, men verneområdene representerer nasjonale / internasjonale verdier som ikke bare kan forvaltes i en lokal sammenheng.    Hun mente vi langt på vei har nok kunnskap – utfordringen er å få politikerne til å ta hensyn til den.

 

Debatten gikk i flere retninger – for undertegnede var det overraskende at tverrfagligheten i norsk forskning ikke har fått bedre kår siden 1980-tallet.  At vi på mange områder har nok viten for en god forvaltning men velger å forske videre for å omgå konflikter ble også påpekt av flere.  Det ble reist spørsmål om hvorfor politikerne ikke agerer ut fra kunnskap – fra salen ble påpekt at både forskere og frivillige organisasjoner må bli flinkere til å skape et handlingsrom som gir politikerne rom for nødvendige handlinger på miljøområdet.

 

Nedenfor finner du vårt foredrag og programmets hjemmeside.  Konferanserapport kommer der etter hvert.

 

Konferansen er en underveiskonferanse i Norsk forskningsråds program Norsk miljøforskning mot 2015.  Det var i utgangspunktet Dovrefjellrådets leder Ola Røtvei som skulle deltatt fra Dovrefjellrådet, han ble dessverre syk dagen før konferansen.