IUCN valgt ut 10 arter som er forventet å bli hardt rammet av klimaendringer. Disse skal fungere som ”flaggskip” som skal bidra til å illustrere utviklingen. De aktuelle artene representerer effektene av klimaendringer i verdens ulike regioner. Fjellrev, hvithval, ringsel og laks, som også finnes i norske områder, representerer de nordlige og arktiske områdene.

IUCN fremhever i sin rapport spredningen av skog nordover den arktiske tundraen som den viktigste trusselen for fjellreven. Arten mister leveområder, og får samtidig økende konkurranse fra rødrev. I Norsk rødliste 2006 har fjellreven status som Kritisk truet (CR). Ved siden av klimaendringer er også utbygging av veier, bygninger o.a., tidligere jakt samt genetisk forurensing oppført som påvirkningsfaktorer i den norske rødlista.

 

Dovrefjellrådets oppgave i fjellrevsammenheng er først og fremst å prøve å forvalte nasjonalparken slik at den fortsatt er egnet habitat for de artene som hører til der - fjellreven inklusive, selv om den forsvant fra området rundt 1990.  Som kjent er det nå satt ut og vil bli satt ut flere individer fra oppdrettsanlegget i Sæterfjellet i håp om å reetablere bestanden.  I den forbindelse oppfordrer vi fjellvandrere til å trekke seg unna hi og fôrautomater om de skulle gå seg på slike.  Selv om fjellreven er tillitsfull på næringssøk, trives den best uten forstyrrelse ved hiet.

 

Vår konkrete befatning med forsøket på å reintrodusere fjellreven har vært å behandle søknader om dispensasjoner knyttet til reintroduksjonen, det vil si utsetting av kunstige hi, fôringsautomater og nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse.  Ut fra en vurdering om at reintroduksjon vurderes som ønskelig og at en da må tillate noe virksomhet, har Dovrefjellrådet stilt seg positiv, men gitt strenge rammer spesielt for motorisert ferdsel.

 

Det det har vært en del fokus på den motorferdsel prosjektet fører med seg.  Vi har et klart inntrykk ut fra kjørebøkene at ferdselen siste vinter har foregått i forsvarlige former og ikke har vært mer omfattende enn absolutt nødvendig for å gjennomføre prosjektet.  Vi håper å komme tilbake med statistikk som viser omfanget av motorisert ferdsel fordelt på brukergrupper.

 

---

 

Forfatteren av disse linjer kan for øvrig skryte av at han hadde en av Dovrefjells siste gjenlevende fjellrever på besøk i forteltet en tidlig aprilmorgen i 1986.  Jeg våknet av skramling med gryter, tenkte "det var da fryktelig tidlig frokost da" og åpnet glidelåsen til forteltet - der sto "Mikkel" og slikket i seg restene av middagen...  Dessverre var det ikke fotolys ennå, for reven stakk ikke før gryta var rein.  Seinere samme dagen regnet det radioaktive dråper fra Tsjernobyl over oss - det er en annen historie, som viser hvor sårbare områdene våre er også for hendelser langt unna som vi ikke kan kontrollere.  Får vi ikke kontroll på den globale temperaturstigningen, ser det svart ut både for fjellreven og reinen i framtida, selv om vernet har sikret at leveområdene ikke blir ytterligere innsnevret.

 

Uansett får vi bare håpe at fjellrevprosjektet kan gi flere sjansen til et møte med denne artige og tillitsfulle tassen!